Minsten er syk, men det påvirker tydeligvis ikke viljestyrken hans. Tross en heftig natt med 40 i feber og oppkast, har han vært propell i dag. Høyt og lavt. Måtte driste meg på butikken en tur i dag morges for å kjøpe inn forsyninger med mat og drikke man kan lure i en liten skrott, og hadde verdens verste samvittighet da jeg plantet en klynkende Milan i vognen. Formen hans var ikke mye å skryte av. Men det kom seg allerede på vei ut av butikken, da han fikk en pakke Tom & Jerry-kjeks mellom hendene.
Derfra har det gått oppover og han har vært høyt og lavt. Hvilket inkluderer at jeg har lagt han i sengen ørten ganger i dag, for deretter å legge meg selv, stuptrøtt etter en lang natt med mye gråting og mange oppvåkninger på minsten.
Men det har ikke tatt lange tiden før knotten har spasert inn på rommet mitt med verdens største smil. Han valgte å hoppe over formiddagsluren sin i dag.
Nå er riktignok kvelden begynt å snike seg på, og med tilhørende stigende feber. I går la jeg meg kl 21, jeg tror jeg skal gå for kl 20 i dag. Bare for å være på den sikre siden. Kanskje jeg får litt sammenhengende søvn? Jepp, i dag er jeg optimist...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar