Med morgendagen i sikte

Leggetid for minsten på fire. Han er i en periode hvor han snakker mye om sitt fremtidige liv som hundreåring. I kveld var intet unntak.

- Skal jeg i barnehagen når jeg er ferdig å sove?
- Ja, det skal du.
- Når jeg blir hundre år, går jeg fremdeles i barnehagen?
- Nei, når du er hundre år har du fått deg jobb sånn som mamma og pappa og tjener dine egne penger.
- Åååå! Jammen jeg vil være i barnehagen!!!
- Vet du hva? Når du skal få deg jobb, kan du jo begynne å jobbe i barnehagen. Da kan du leke med alle barna, og om du er flink å passe på dem så kan du få penger for å jobbe der.
- Ja! Da får jeg masse penger! Du må kjøre meg og hente meg, mamma.
- Det kan jeg. Og om du tjener masse penger, kan du jo kjøpe deg din helt egen bil og kjøre selv. Og så kan du kjøpe hus.
- Jeg vil ha huset mitt ved siden av dere. Da kan jeg være med dere.
- Det ville vært veldig koselig, da kunne vi besøkt hverandre masse. Men du, nå er det nattatid.
- Mamma, kan du være her i sengen med meg helt til jeg blir hundre år?
- Helt til du blir hundre??? Da er det ikke plass til deg i denne lille sengen, du skal jo bli lenger enn meg og like lang som pappa.
- Jeg vil bli like lang som deg, jeg.

*Smelt*

Nå sover lille propellen. Jeg lurer på hva hans neste fremtidsdrøm er. Han er en finurlig liten krabat med mange tanker og ideer i hodet. Konstant på jakt etter en quick fix på livets små og store utfordringer. Og så enormt kreativ! Han dikter opp eviglange historier om krokodiller og småkryp og sitt liv som hundreåring. Alt rundt ham blir tildelt en personlighet, han gir liv til omgivelsene sine. Vil veldig gjerne inkludere oss voksne i fantasiverdenen, og jeg får tidt og ofte tildelt replikkene og den tilgjorte stemmen til alt fra usynlige krokodiller til vaskeekte søppelsekker.
Han elsker å tegne, og fra han fikk fri tilgang til tegnesaker i januar-februar, og frem til nå, har det gått fra hasardiøs rabbel med raske streker, til detaljerte tegninger av biler med sjåfør og ratt og skyer på himmelen, til forskjellige småmonstre og verdens søteste små figurer med nydelige smil. Og det meste av tegningene inneholder forbokstaven eller navnet hans i sprikende, store bokstaver laget av en ivrig hånd.
Jeg kjenner også et merkbart streif av lykke hver gang Mini og Medium engasjerer seg i et felles prosjekt. Aldersforskjellen på 7,5 år er absolutt et hinder, men de har hoppet bukk over hinderet. Litt gniss er det selvsagt, men noe annet ville vel vært rart.
Men de spiller fotball sammen, Medium finner frem sine gamle leker eller hjelper til på byggeprosjekter, og så har de Minecraft. Som føles som det største icebreakeren de imellom. Da eldstemann innså at han hadde fått en læregutt som var interessert i det han holdt på med, gikk det ikke lange tiden før de spilte i nettverk og bygget sin egen lille verden. Mini laget vulkaner, slukket branner og bygget hus. Medium bygget underjordiske tunneler, en berg- og dalbane og laget innhegning til sauer og høns.

Nå er eldstemann hos pappaen og ferierer, resten av oss setter kurs mot en viss søster med unike overtalelsesevner i helgen for å være barnevakt for et lite unikum av en toåring. Tror hun slekter på moren. Hvem vet, kanskje nytt kapittel følger?
Ok, både jeg og de som eventuelt leser bloggen min på "regelmessig" basis (haha, bloggproduksjonen min er like "regelmessig" som.... Som... Som.... Whatever.), skjønner at oddsen for at jeg skal holde en rød tråd i bloggen min er lik null, så sant jeg ikke skriver tre innlegg på rappen fordi jeg har munndiare. Og det er knapt nok sammenhengende selv da :P
Men, anyway, so long.