FAIL.

Hadde pyntet meg litt i dag, jeg. Fikk bemerkninger for antrekket på jobb. Jeg stilte i svart bukse, brunsvart blazer og en lys topp som dekker hele brystkassen og festes bak nakken med to knapper.

Det var opprinnelig en "trive tak i det første jeg finner fordi jeg har det travelt"-dag.

På jobb er det tidvis nokså rolige dager, synkront med at folk innser at det er ferie. Så i dag ryddet jeg. Når man nerder og fikser PCer, er man som regel så nedlesset i kabler, laptoper, towere og ymse annen hardware at man ikke legger merke til hybelkaninene som yngler overalt, inkludert i tastaturet, under musen og oppi kaffekoppen om man er uoppmerksom lenge nok. Men i dag slapp de ikke unna "falkeblikket" mitt. Jeg dro frem den pyttelille usb-støvsugern min, som gjør veldig mye mindre nytte enn en middels utvasket støvfille.

Jeg lå også dels under pulten og festet nettverkskablene, for å slippe å rulle kontorstolen over dem gjentatte ganger (som f.eks når jeg har sittet så stille såpass lenge at lyset i taket er slukket fordi det ikke registrerer bevegelser, og selv når jeg står der som en idiot og hopper opp og ned, er det like mørkt. Men nå er det iallfall færre kabler i veien, om ikke annet. Så snubler jeg ikke i mørket)

Anyway, back on track (avsporing er mellomnavnet mitt). Midt i støvsugingen banket det i dørkarmen. Vi har en søt liten frue høyere opp i "hierarkiet" som har booket meg til litt opplæring nå i juli, og hun lurte på om jeg var ledig. IT-vakt kollegaene mine er på ferie, men jeg syntes kanskje den søte fruen reagerte litt i overkant merkelig da jeg sa at jeg kunne hjelpe henne neste uke. Hun ble litt stille. Litt flakkende i blikket. Litt satt ut. En dame som normalt har kontroll på det meste. Hun strøk på dør, og like etter døde plutselig den ene skjermen på PCen min. Så døde den andre også.

En kjapp tur på nærmeste toalett for å fjerne hybelkaninrester fra hendene, resulterte i at jeg plutselig befant meg ansikt til ansikt med ukens største FAIL. Toppen min. Knappene i nakken hadde gått opp, trolig mens jeg hang under pulten og festet kabler. Fronten hang og slang. Jeg var blottlagt. Den søte damen var traumatisert. Og PCen min hadde dødd på grunn av meg.

I morgen skal jeg ikke gå for det første og beste jeg river ut av skapet. 

I morgen skal jeg sende mail til damen og unnskylde min mangelfulle bekledning. Og i morgen skal jeg sette plaster på PCen og blåse på....