I dag har jeg lært et nytt ord: Bingovinge!
For de som ikke tar den, er det et alias for grevinneheng. Me like.
Utover det har eldstemann hatt en liten åpenbaring i helgen.
Vi har bodd i Fyllingsdalen i 10 måneder, og i høst kom han skjevt ut med en som er noen år yngre. Minien hadde løpt etter han og jaget han rundt, og etter den episoden ble han omtalt som fienden.
Jeg fortalte om en episode hvor jeg kom skjevt ut med en gutt. Vi var med i 4H og dro på sommerleirer sammen, han er et år yngre enn meg og vi endte alltid opp i tottene på hverandre. Jaget hverandre rundt, eller han kunne løpe etter meg og venninnene mine hele dagen og rope ting til oss.
Helt til en dag, på vei til en ny sommerleir, hvor jeg kom inn på bussen og ble møtt av et "Hei, Linda ****!", og der satt han. "Hei, Håvard ****!" svarte jeg, i samme tone. "Åh, kan du navnet mitt?" Han så oppriktig overrasket ut. Og mer skulle ikke til før en barriere var brutt. Noen andre unger stjal luen min på bussturen, han gikk for å banke dem litt så jeg fikk den tilbake. Og etter det har det aldri vært et vondt ord mellom oss.
Jeg forklarte eldstemann at han som løp etter han mest trolig ikke visste hvordan han skulle bli kjent med han, og at det nok ikke var noe vondt ment med det.
Han trodde meg selvsagt ikke, og det var selvskrevet at disse to guttene alltid skulle være fiender.
På lørdag ruslet vi en tur. "Mamma, du hadde rett", sier han plutselig. "Hvordan visste du at det ville skje?"
Da hadde han blitt venner med fienden sin likevel, og plutselig var han ikke noe farlig likevel.
Så gjenstår det å se hvor lenge han husker denne nyervervede livserfaringen sin ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar