Jeg har så lyst på et sunt liv!
Nå sitter jeg her og spiser youghurt med müsli til frokost på jobb og nyter hver en skje, og føler meg egentlig ganske sunn helt til jeg ikke lenger klarer å fortrenge det faktum at jeg startet arbeidsdagen med marsipan og kaffe.
Jeg tok en tur ned i kantinen i sted for å kjøpe youghurt, og ved inngangen stod det plassert et stativ med treningstøy i forskjellige størrelser. Jobben min har et årlig trimprosjekt som jeg har meldt meg på, og alle deltagere får utlevert treningstøy etter 10 registrerte trimmer. Jeg har tilbakelagt noen trimmer, men det er utelukkende fordi jeg har valgt å gå fremfor å busse fordi bussen innebærer litt mer ventetid i kulden enn jeg har tålmodighet til.
Vel, jeg prøvde trimtøyet på og konkluderte med at størrelse L var det som måtte til for å ikke se ut som en surret svinestek. Men likevel kommer jeg til å bestille størrelse M i god tro om at jeg skal gå ned mine 15 kilo. Det ER ikke urealistisk, egentlig. Det er bare ikke helt realistisk heller, det er jo meg vi snakker om her.
Men jeg må jo bare forsøke. Jeg har vært så nær målet mitt før, jeg må klare det igjen. Jeg har fortid som "treningsnarkoman", jeg VET at jeg kan.
Noen, hvem som helst: Gi meg styrkeeeee!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar