Nesten langhelg.

Har hatt en super helg, og har faktisk fredagsfølelse i dag. Litt helg i morgen også ;)

I helgen lekte jeg Mythbusters og forsøkte å finne ut om veien til mannens hjerte virkelig går gjennom magen.
Jeg disket opp med to ting han virkelig, virkelig liker: Lasagne og gul krem kake.
Og ikke nok med det, lasagnen var laget helt fra bunnen av. Nykvernet kjøtt fra Meny, tomatsaus med 2 kilo tomater, kokt i 45 min med diverse oljer og grønnsaker. Og hjemmelaget pasta, kjevlet ut til store plater. Toppet med ost.
Hva kan man si? Det var sinnsykt godt!!!

Kaken ble litt over the top, for å si det sånn. Den bestod av 70% krem og 30% kake... Men den sklir ned ;)

I går dro jeg med hele gjengen ut for å mate ender. Eldstemann hadde med seg en nyervervet kompis, og vi så 3 nydelige små andunger også. Guttene stakk avsted på syklene sine, og jeg, samboern og minsten tuslet på en lekeplass hvor minsten tok helt av. Han var overmodig og rutsjet forlengs på magen ned rutsjebanene, og klatret i klatrestativene. Hadde en topp dag.

På hjemveien plukket vi med oss seljekvister, i et naivt håp om å lage seljefløyter. Men etter et iherdig forsøk og mye banking på den j**** pinnen, måtte jeg innse at slaget var tapt. Så dèt prosjektet er utsatt et par uker.

Mamma hadde bursdag på lørdag, så denne er dedikert til henne:

...Jeg er verdensmester i å stjele bilder jeg finner via Google! 

I dag gikk jeg forresten til anskaffelse av tidligere nevnte sykkel. Det ble sykkeltur hjemover, og jeg gleder meg til å ta den i bruk igjen. Akkurat nå lader batteriet, men i morgen blir det nok en liten tur. Jeg håper bare ikke jeg får gangsperr, men det er ikke akkurat slik at jeg har slitt ut musklene heller. He he he!

Oooog så har vi hatt and til middag i dag forresten. Ikke feil det, altså! Yum!
Nok til i morgen også.
Men nå nærmer det seg lalletid for trøttfiser som meg.

Ciao!

------------------------------------------------------------

Noen ganger setter man streker. Markerer en ny start. Glemmer det som har vært og ser fremover med et åpent sinn. Står på med ny glød.

Det skal jeg forsøke å gjøre nå. Det er ikke bare-bare å tegne rette streker alltid, men med litt hjelp får jeg det nok til. Bare gi meg litt tid :)

Fun Facts...

Visste du at en 4-åring stiller i snitt 400 spørsmål hver dag?

Eller at gullfisker husker MINST en uke?

Eller at maur kan overleve inntil 2 uker under vann?

Freedom!

I løpet av helgen håper jeg å bli den stolte eier av en elektrisk sykkel.
Tror det vil føles som ren terapi å suse ute i frisk luft i all slags vær (men innrømmer at jeg gleder meg til solskinnsdagene), med musikk i ørene og vind i ansiktet.

Jeg har et langt og lidenskapelig forhold til rulleskøyter, men det er dessverre for stor distanse til jobb til at jeg kan ta det på 8 hjul.

Jeg drømmer om å farte rundt på hver eneste veistubbe i nærområdet mitt. Komme meg mer ut, tråkke rundt og la tankene flyte.

Jeg LIKER denne sykkelen her :D

Innestengt

Det er så ufattelig mye jeg ønsker å få ut! Så mye jeg har lyst å si, dele. Men jeg har satt rammer for meg selv. Jeg kan ikke, og vil ikke, utlevere verken meg selv eller andre. (Selv om jeg alt har tråkket over den grensen noen ganger for mye).
Livet ER en skikkelig såpeopera. Men denne bloggen vil ikke kunne gjenspeile det som faktisk skjer rundt meg. Det blir strippet for detaljer, simplifisert, ting blir utelatt. Det forblir usagt, men er i høyeste grad en realitet. Nok et eksempel på at det skjer mye i kulissene når sceneteppet går ned.

Iblandt er det best slik.

Den kognitive triade:

- Å oppfatte seg selv som ikke bra nok har store konsekvenser.
- Jeg forstår erfaringer i lys av hvordan jeg oppfatter meg selv:
- Jeg lager forklaringer om feil med meg selv og forsøker å endre disse, uten at følelsene endres, fordi:
- DEN EGENTLIGE GRUNNEN TIL AT JEG STREVER ER MÅTEN JEG SER PÅ MEG SELV.


Slik tolker jeg dette:

Jeg må slutte å klandre meg selv. Jeg må slutte å endre på alle feilene jeg finner ved meg selv, for jeg vil stadig finne nye. Jeg må akseptere meg selv og heller jobbe med mine egne følelser og holdninger til meg selv, for om jeg klarer å endre dem, vil jeg ha det bedre med meg selv.

Ruset på sukker

Jeg har så lyst på et sunt liv!
Nå sitter jeg her og spiser youghurt med müsli til frokost på jobb og nyter hver en skje, og føler meg egentlig ganske sunn helt til jeg ikke lenger klarer å fortrenge det faktum at jeg startet arbeidsdagen med marsipan og kaffe.

Jeg tok en tur ned i kantinen i sted for å kjøpe youghurt, og ved inngangen stod det plassert et stativ med treningstøy i forskjellige størrelser. Jobben min har et årlig trimprosjekt som jeg har meldt meg på, og alle deltagere får utlevert treningstøy etter 10 registrerte trimmer. Jeg har tilbakelagt noen trimmer, men det er utelukkende fordi jeg har valgt å gå fremfor å busse fordi bussen innebærer litt mer ventetid i kulden enn jeg har tålmodighet til.
Vel, jeg prøvde trimtøyet på og konkluderte med at størrelse L var det som måtte til for å ikke se ut som en surret svinestek. Men likevel kommer jeg til å bestille størrelse M i god tro om at jeg skal gå ned mine 15 kilo. Det ER ikke urealistisk, egentlig. Det er bare ikke helt realistisk heller, det er jo meg vi snakker om her.
Men jeg må jo bare forsøke. Jeg har vært så nær målet mitt før, jeg må klare det igjen. Jeg har fortid som "treningsnarkoman", jeg VET at jeg kan.
Noen, hvem som helst: Gi meg styrkeeeee!

By the way...

Mens man er inne på klaging: Jeg har en ubrukelig skulder og arm i dag. Lånte eldstemanns sparkesykkel i går og skulle sjekke om jeg var like flink på triksing som han. Men konklusjonen ble at det er jeg altså ikke. Ett eneste triks, og der lå jeg langflat på siden med forslått hofte og enda mer forslått skulder. Eneste som manglet var vel brukket lårbein/hoftekam/krageben. Jepp, snikende følelse av å bli gammel.

Jeg trøster meg med dørselgeren forrige uke som så ut som han var 10 år yngre enn meg, men likevel spurte om han kunne få snakke med pappaen min. Hahaha! Noen burde oppsøkt en øyelege :D

No pain, no gain.

Jeg har vært hos tannlegen, bedøvelsen er akkurat gått ut. Munnvikene mine er mishandlet. Ikke at det var noen stor operasjon akkurat; visdomstennene forsvant for 8-10 år siden (Ikke et lykkelig kapittel i mitt liv, så om du fremdeles har visdomstennene intakt har jeg et godt råd: IKKE spør MEG om hvordan det var å fjerne de).

Jeg ble kvitt en gammel amalgam-fylling, og jeg føler meg sykt gæmlis når jeg innrømmer at jeg fremdeles går rundt med denslags i munnen. Jeg fikk riktignok bedøvelse (tannlegedamen kjenner meg ganske godt etterhvert, hun spør ikke engang), så det som var mest pain, var innhugget i lommeboken. Ikke billig å oppsøke tannleger altså. Tittelen min er nok noe misvisende, for det var ikke noe gain her. Iallfall ikke for lommeboken. Og så kan man jo krangle om helsegevinster og bla bla, men noen ganger er det igrunnen ganske greit å bare syte og klage litt. Jeg gjør det med et innvendig smil, helt sant :)

Yepp, om du leser fremdeles og ikke har innsett at dette bare er enda et meningsløst innlegg, så begynner du kanskje å skjønne tegninga etterhvert. Null nix nada konstruktivt fra min kant i dag. Auf wiedersehen!

...

Hvorfor sitte inne når alt håp er ute?

Altfor tidlig en onsdags morgen. Jeg sitter i et istykkerdugget busskur og studerer skinnhanskene mine. Tenker først at de definitivt må være designet for mennesker med lange negler. Noe jeg ikke har, og aldri kommer til å få, selv med iherdig innsats.

Så innser jeg plutselig at hanskene MÅ være laget av en mann med liten innsikt i den menneskelige anatomi. Ringfingeren er betydelig lenger enn pekefingeren. Om det er myte eller fakta vet jeg ikke, men det sies at pekefingeren representerer østrogenet i kroppen og ringfingeren representerer testosteronet. Det du har mest av, gir seg utslag i fingerlengden. Som da i praksis betyr at de fleste kvinner har pekefinger lenger enn ringfingeren, og menn har ringfinger lenger enn pekefinger (jeg har funnet eksempler på menn med lite testosteron og kvinner med angivelig MYE testosteron, da de skiller seg fra snittet) (Dette er en klassisk fest-greie, da er folk flest så bedugget at man kan fornærme dem på det groveste og trolig slippe unna med det, ettersom de ikke er i stand til å huske i detalj dagen etter).

Vel, konklusjonen min til slutt ble at hanskene mine er laget av en muligens homofil mann med slank kroppsbygning og spede hender, men likevel nok av testosteron.

Det var likevel litt spoiler i denne teorien da en skjønn, feminin jente satte seg ved siden av meg og hadde så lange ringfingere at tilogmed langfingeren virket liten i forhold.. Jeg velger å avfeie det som unntaket som bekrefter regelen.