Nå har jeg omsider skaffet meg månedskort på bussen. Og parkeringsoblat for kollektivreisende. Medium begynner på ungdomsskolen om halvannen uke, og det er betryggende å vite at jeg har bilen i nærheten av skole og barnehage om det skulle være noe.
Jeg har blitt mye flinkere å busse. Og da jeg innså at jeg kunne sette fra meg bilen på et praktisk sted, ble det plutselig aktuelt å bruke kollektivtransport.
Men... Jeg innser at jeg er ganske urutinert. Jeg har jo tatt buss til og fra hjemmet noen ganger etter vi byttet kontorlokale og mistet de gamle parkeringsplassene, men det har vært svært så sporadisk og jeg har stort sett holdt meg til den ene linjen som går direkte mellom hjem og sentrum.
Derfor får jeg stadig flashback til dengang jeg flyttet til Bergen fra bygda for 15 år siden. (Jeg har faktisk 15-års jubileum som wannabe-bergenser i disse dager!). I min lille bygd hadde vi ikke så mange bussholdeplasser. Jeg kommer bare på to busskur i farten: Ved den gamle skolen min og den lille nærbutikken. Ellers stilte man seg bare opp i veikanten og praiet den i forbifarten (det var ikke engang så nøye hvilken side av veien, bare man signaliserte til sjåføren at man skulle være med). Skulle man av, var det ikke engang nødvendig å trykke på stoppknappen. Sjåførene kjente alle passasjerene på fornavn (I tillegg til hele slektstreet deres) og visste nøyaktig hvor man ønsket å gå av.
Jeg husker den gangen jeg og søsteren min hadde vært hos min eldste tante og skulle ta buss hjem igjen til foreldrene våre. Vi gikk ned i veien og stilte oss opp på det første stoppet vi kom til. Minutter senere freste bussen forbi - på motsatt side av veien, og ignorerte oss fullstendig. Heldigvis hadde tanten min holdt et øye med oss, så hun fikk sendt avsted noen som plukket oss opp og råkjørte etter bussen. Det var rimelig flaut å innse at vi var så bondeknøler at vi ikke engang visste at det fantes en riktig og en gal side når man skulle med bussen... Til mitt forsvar var vi ikke så gamle, men det var pinlig nok til at jeg aldri har glemt det.
Og så har vi den tiden like etter jeg flyttet til Bergen som nesten-18-åring. Jeg gikk uten briller, selv om det medførte en del ulemper for meg. Jeg hadde ødelagt mine gamle briller flere ganger da, men det fantes alltid en optiker som klarte å benke dem ut igjen. Jeg brukte dem innimellom riktignok, som feks om jeg skulle på kino. Men jeg følte meg skikkelig lite kul med brillene.
Jeg husker forresten godt hele Matrix-perioden... Den første filmen ble produsert i 1999 om jeg ikke husker feil, og plutselig gikk "alle" i lange skinnfrakker. Jeg var ikke noe unntak. Jeg hadde alt mulig i lommene mine og klarte å slite hull i den ene. Med det resultat at jeg stadig glemte meg og dyttet ting i lommene, og bunnen av frakken ble fylt opp av stuff. En av gangrene jeg stakk armen ned i frakken for å fiske opp hittegodskontoret mitt, fant jeg en sammenkrøllet ball som hadde ligget der VELDIG lenge og lignet mistenkelig mye på brillene mine... (Jada, de overlevde faktisk det også. Men jeg tror jeg har bidratt til at en del optikere og andre i bransjen har sett det meste...)
Og så var det alle disse bussene da. Uten briller klarte jeg ikke lese hva som stod på bussene, og det resulterte i at jeg flere ganger gjettet vilt og endte opp på steder jeg aldri hadde sett før. En gang skulle jeg ta en buss fra skolen til sentrum. Det viste seg at den ikke skulle til sentrum likevel, og var en ekspressbuss med "kun påstigning" på skiltet. Da den svingte av like før sentrum og var i full fart mot Laksevåg, benyttet jeg sjansen til å hoppe av da en passasjer ble sluppet ombord. Jeg var fremdeles uvitende om at det var en "kun påstigning"-buss og hadde litt panikk fordi sjåføren ignorerte at jeg plinget for å slippes av. Det endte med at sjåføren kom bak og skjelte meg ut fordi jeg ikke skulle satt meg på bussen i utgangspunktet om jeg ikke skulle til endestasjonen. Whooops...
I dag fikk jeg som sagt litt flashback til min første tid i Bergen. Full forvirring. Jeg bruker heldigvis briller på heltid nå. Innbiller meg at det får meg til å se litt eldre og smartere ut, selv om flertallet av kollegaene mine har tippet på at jeg er i første halvdel av tyveårene.
Anyway, jeg parkerte på kollektivparkeringen, fisket frem løperhjulet (sparkesykkelen) og satte kurs mot bussterminalen. Kort tid etter kom en buss merket med "19 - Bergen Sentrum". Jeg satte fart mot den og kom meg ombord. Ingen av de andre på terminalen brydde seg om den, så jeg tenkte at de sikkert skulle lenger avsted. En halv rundkjøring senere innså jeg at det trolig var JEG som fikk den lengste reisen. Dere vet uttrykket "melkerute"? Jeg trenger vel ikke si så mye mer. Jeg visnet innvendig da vi kjørte ut av den første rundkjøringen og vurderte alternativene mine: Fremstå som en løkrull og hoppe av på første stopp, beine tilbake til terminalen og smile brydd til de andre menneskene som jeg nærmest hadde sprintet forbi for å rekke frem til bussen? Eller svelge stoltheten (sammen med muligheten for å komme tidsnok på jobb) og slå meg til ro med at bussen tross alt ender opp i Bergen Sentrum, og ikke langt ute i villmarka? Det ble det siste.
Jeg fiklet litt med mobilen, men etterhvert svingte vi inn på ukjent territorium. Da ble jeg litt nysgjerrig og kikket ut vinduet i stedet. Vi befant oss nemlig på en vei jeg hadde hørt mye om, men aldri sett selv. En potensiell vei dersom jeg en gang finner ut at jeg skal sykle til jobb. Og like før veien tråklet seg inn på kjent territorium igjen, passerte vi et lite vann. Da var det opp med mobilen igjen for å Google litt. Og jeg fikk bekreftet at det skal være mulig å fiske der, så da blir Medium glad. Gratis for barn under 18 år. En sykkeltur hjemmefra.
Jeg kom bare 7 minutter for sent til jobb, men jeg skal aldri mer la meg lure av "19 - Bergen Sentrum" igjen. Tror jeg.
Jeg kom uansett frem og fikk satt meg foran PCen før solen stod opp. Soloppgangen var like nydelig i dag som i går, selv om bildene med mobilen ikke klarer fange opp de riktige fargene når solen står rett i mot (bak et florlett slør av skyer og dis). Bildene blir grågrønne og egner seg ikke spesielt godt til noen ting. Og nok en gang lengter jeg tilbake til kameraet og foto-valgfaget jeg hadde på ungdomsskolen. Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde et skikkelig kamera og i tillegg hadde kunnskapen jeg trengte for å bruke det skikkelig. Men det har jeg ikke, og derfor endte ikke denne posten med å inneholde et bilde og en avhandling om "morgenstemning" og alt sånt (#Hashtag#tidligpåjobb#soloppgang#etc#etc#) (Jeg kommer neppe noen gang til å ha en A4-side med hashtags under et bilde anyway).
Men det er sikkert like greit. Bussing kan være vel så verdt å skrive om :)
torsdag 6. august 2015
onsdag 18. juni 2014
Med morgendagen i sikte
Leggetid for minsten på fire. Han er i en periode hvor han snakker mye om sitt fremtidige liv som hundreåring. I kveld var intet unntak.
- Skal jeg i barnehagen når jeg er ferdig å sove?
- Ja, det skal du.
- Når jeg blir hundre år, går jeg fremdeles i barnehagen?
- Nei, når du er hundre år har du fått deg jobb sånn som mamma og pappa og tjener dine egne penger.
- Åååå! Jammen jeg vil være i barnehagen!!!
- Vet du hva? Når du skal få deg jobb, kan du jo begynne å jobbe i barnehagen. Da kan du leke med alle barna, og om du er flink å passe på dem så kan du få penger for å jobbe der.
- Ja! Da får jeg masse penger! Du må kjøre meg og hente meg, mamma.
- Det kan jeg. Og om du tjener masse penger, kan du jo kjøpe deg din helt egen bil og kjøre selv. Og så kan du kjøpe hus.
- Jeg vil ha huset mitt ved siden av dere. Da kan jeg være med dere.
- Det ville vært veldig koselig, da kunne vi besøkt hverandre masse. Men du, nå er det nattatid.
- Mamma, kan du være her i sengen med meg helt til jeg blir hundre år?
- Helt til du blir hundre??? Da er det ikke plass til deg i denne lille sengen, du skal jo bli lenger enn meg og like lang som pappa.
- Jeg vil bli like lang som deg, jeg.
*Smelt*
Nå sover lille propellen. Jeg lurer på hva hans neste fremtidsdrøm er. Han er en finurlig liten krabat med mange tanker og ideer i hodet. Konstant på jakt etter en quick fix på livets små og store utfordringer. Og så enormt kreativ! Han dikter opp eviglange historier om krokodiller og småkryp og sitt liv som hundreåring. Alt rundt ham blir tildelt en personlighet, han gir liv til omgivelsene sine. Vil veldig gjerne inkludere oss voksne i fantasiverdenen, og jeg får tidt og ofte tildelt replikkene og den tilgjorte stemmen til alt fra usynlige krokodiller til vaskeekte søppelsekker.
Han elsker å tegne, og fra han fikk fri tilgang til tegnesaker i januar-februar, og frem til nå, har det gått fra hasardiøs rabbel med raske streker, til detaljerte tegninger av biler med sjåfør og ratt og skyer på himmelen, til forskjellige småmonstre og verdens søteste små figurer med nydelige smil. Og det meste av tegningene inneholder forbokstaven eller navnet hans i sprikende, store bokstaver laget av en ivrig hånd.
Jeg kjenner også et merkbart streif av lykke hver gang Mini og Medium engasjerer seg i et felles prosjekt. Aldersforskjellen på 7,5 år er absolutt et hinder, men de har hoppet bukk over hinderet. Litt gniss er det selvsagt, men noe annet ville vel vært rart.
Men de spiller fotball sammen, Medium finner frem sine gamle leker eller hjelper til på byggeprosjekter, og så har de Minecraft. Som føles som det største icebreakeren de imellom. Da eldstemann innså at han hadde fått en læregutt som var interessert i det han holdt på med, gikk det ikke lange tiden før de spilte i nettverk og bygget sin egen lille verden. Mini laget vulkaner, slukket branner og bygget hus. Medium bygget underjordiske tunneler, en berg- og dalbane og laget innhegning til sauer og høns.
Nå er eldstemann hos pappaen og ferierer, resten av oss setter kurs mot en viss søster med unike overtalelsesevner i helgen for å være barnevakt for et lite unikum av en toåring. Tror hun slekter på moren. Hvem vet, kanskje nytt kapittel følger?
Ok, både jeg og de som eventuelt leser bloggen min på "regelmessig" basis (haha, bloggproduksjonen min er like "regelmessig" som.... Som... Som.... Whatever.), skjønner at oddsen for at jeg skal holde en rød tråd i bloggen min er lik null, så sant jeg ikke skriver tre innlegg på rappen fordi jeg har munndiare. Og det er knapt nok sammenhengende selv da :P
Men, anyway, so long.
- Skal jeg i barnehagen når jeg er ferdig å sove?
- Ja, det skal du.
- Når jeg blir hundre år, går jeg fremdeles i barnehagen?
- Nei, når du er hundre år har du fått deg jobb sånn som mamma og pappa og tjener dine egne penger.
- Åååå! Jammen jeg vil være i barnehagen!!!
- Vet du hva? Når du skal få deg jobb, kan du jo begynne å jobbe i barnehagen. Da kan du leke med alle barna, og om du er flink å passe på dem så kan du få penger for å jobbe der.
- Ja! Da får jeg masse penger! Du må kjøre meg og hente meg, mamma.
- Det kan jeg. Og om du tjener masse penger, kan du jo kjøpe deg din helt egen bil og kjøre selv. Og så kan du kjøpe hus.
- Jeg vil ha huset mitt ved siden av dere. Da kan jeg være med dere.
- Det ville vært veldig koselig, da kunne vi besøkt hverandre masse. Men du, nå er det nattatid.
- Mamma, kan du være her i sengen med meg helt til jeg blir hundre år?
- Helt til du blir hundre??? Da er det ikke plass til deg i denne lille sengen, du skal jo bli lenger enn meg og like lang som pappa.
- Jeg vil bli like lang som deg, jeg.
*Smelt*
Nå sover lille propellen. Jeg lurer på hva hans neste fremtidsdrøm er. Han er en finurlig liten krabat med mange tanker og ideer i hodet. Konstant på jakt etter en quick fix på livets små og store utfordringer. Og så enormt kreativ! Han dikter opp eviglange historier om krokodiller og småkryp og sitt liv som hundreåring. Alt rundt ham blir tildelt en personlighet, han gir liv til omgivelsene sine. Vil veldig gjerne inkludere oss voksne i fantasiverdenen, og jeg får tidt og ofte tildelt replikkene og den tilgjorte stemmen til alt fra usynlige krokodiller til vaskeekte søppelsekker.
Han elsker å tegne, og fra han fikk fri tilgang til tegnesaker i januar-februar, og frem til nå, har det gått fra hasardiøs rabbel med raske streker, til detaljerte tegninger av biler med sjåfør og ratt og skyer på himmelen, til forskjellige småmonstre og verdens søteste små figurer med nydelige smil. Og det meste av tegningene inneholder forbokstaven eller navnet hans i sprikende, store bokstaver laget av en ivrig hånd.
Jeg kjenner også et merkbart streif av lykke hver gang Mini og Medium engasjerer seg i et felles prosjekt. Aldersforskjellen på 7,5 år er absolutt et hinder, men de har hoppet bukk over hinderet. Litt gniss er det selvsagt, men noe annet ville vel vært rart.
Men de spiller fotball sammen, Medium finner frem sine gamle leker eller hjelper til på byggeprosjekter, og så har de Minecraft. Som føles som det største icebreakeren de imellom. Da eldstemann innså at han hadde fått en læregutt som var interessert i det han holdt på med, gikk det ikke lange tiden før de spilte i nettverk og bygget sin egen lille verden. Mini laget vulkaner, slukket branner og bygget hus. Medium bygget underjordiske tunneler, en berg- og dalbane og laget innhegning til sauer og høns.
Nå er eldstemann hos pappaen og ferierer, resten av oss setter kurs mot en viss søster med unike overtalelsesevner i helgen for å være barnevakt for et lite unikum av en toåring. Tror hun slekter på moren. Hvem vet, kanskje nytt kapittel følger?
Ok, både jeg og de som eventuelt leser bloggen min på "regelmessig" basis (haha, bloggproduksjonen min er like "regelmessig" som.... Som... Som.... Whatever.), skjønner at oddsen for at jeg skal holde en rød tråd i bloggen min er lik null, så sant jeg ikke skriver tre innlegg på rappen fordi jeg har munndiare. Og det er knapt nok sammenhengende selv da :P
Men, anyway, so long.
torsdag 12. juni 2014
Et normalt liv
Jeg leste akkurat det siste innlegget jeg skrev før min lange pause, og innså noe...
Jeg har et normalt liv. Det er ikke så mye spennende å skrive om plutselig. Jeg følger standardoppskriften på et lykkelig liv. Den gamle bilen min ble til spiker i mars og jeg innkasserte vrakpanten. Var billøs en måned, hvor jeg brukte sparkesykkel over brosteinene ut til jobb. Og så satt jeg plutselig i bilen jeg har drømt om så lenge... Med air condition, sentrallås, elektriske vinduer, setevarmer som ikke resulterte i lukten av svidd bacon... Høyttalerannlegg som FUNKER. Som ikke brummer sprengt på hver minste lille vibrerende lyd. Ingen hylende viftereim. Ingen vindusviskere som stopper i regnvær. Alt fungerer med den nye bilen. Ingen rustflekker. Ingen ulyder. Ingen kryping inn gjennom bagasjeluken. Jeg kan rett og slett ikke skrive noe underholdende og tragikomisk om bilen, fordi den funker. Ok, det var den ene gangen batteriet døde på ferjen mellom Utne og Kinsarvik og jeg forsøkte dytte den i land. Det kunne blitt en underholdende historie, men så kom ferjemannskapet og fikk start på den. Problem løst.
Og plantene mine, den lille kjøkkenhagen? Joda... Jeg har markjordbær, vanlige jordbær, stangselleri, spiss paprika, sukkererter, basilikum, vårløk, blomkål, brokkoli, tomater, osv osv. Spennende? Like spennende som å se et tre vokse. Joda, JEG finner jo glede i det, og nabodamen er nok litt over snittet begeistret for mine grønne fingre, men ellers tror jeg flertallet heller vil grave ut øyet sitt med en teskje enn å klare å engasjere seg på mitt nivå.
Men jeg liker igrunnen veldig godt denne tilværelsen. Et trygt og forutsigbart liv. Der jeg vet at bilen starter, at plantene iløpet av sommeren bærer frukt, jeg vil bekjempe bladlusene, jeg har verdens herligste gutter som evner å engasjere seg i hva jeg enn måtte gå inn for å lære dem (alt fra å lage seljefløyter og fly drager, til prosessen fra frø til plante). Og et liv hvor jeg vet hva og hvem jeg kommer hjem til hver dag. En å dele latter og tårer med, en som stiller opp for meg og ungene og verdsetter oss uendelig høyt. Et slikt liv er uendelig mye mer verdt enn all verdens tragikomedie og morsomme blogginnlegg. Et slikt liv er alt jeg har ønsket meg. Og uten verdens beste unger og verdens beste Oddgeir og verdens beste Kristine og verdens beste familie hadde det ikke vært mulig.
Nå skal jeg legge meg. Klokken er altfor mye og jeg MÅ sovne.
Lykkelig!
Jeg har et normalt liv. Det er ikke så mye spennende å skrive om plutselig. Jeg følger standardoppskriften på et lykkelig liv. Den gamle bilen min ble til spiker i mars og jeg innkasserte vrakpanten. Var billøs en måned, hvor jeg brukte sparkesykkel over brosteinene ut til jobb. Og så satt jeg plutselig i bilen jeg har drømt om så lenge... Med air condition, sentrallås, elektriske vinduer, setevarmer som ikke resulterte i lukten av svidd bacon... Høyttalerannlegg som FUNKER. Som ikke brummer sprengt på hver minste lille vibrerende lyd. Ingen hylende viftereim. Ingen vindusviskere som stopper i regnvær. Alt fungerer med den nye bilen. Ingen rustflekker. Ingen ulyder. Ingen kryping inn gjennom bagasjeluken. Jeg kan rett og slett ikke skrive noe underholdende og tragikomisk om bilen, fordi den funker. Ok, det var den ene gangen batteriet døde på ferjen mellom Utne og Kinsarvik og jeg forsøkte dytte den i land. Det kunne blitt en underholdende historie, men så kom ferjemannskapet og fikk start på den. Problem løst.
Og plantene mine, den lille kjøkkenhagen? Joda... Jeg har markjordbær, vanlige jordbær, stangselleri, spiss paprika, sukkererter, basilikum, vårløk, blomkål, brokkoli, tomater, osv osv. Spennende? Like spennende som å se et tre vokse. Joda, JEG finner jo glede i det, og nabodamen er nok litt over snittet begeistret for mine grønne fingre, men ellers tror jeg flertallet heller vil grave ut øyet sitt med en teskje enn å klare å engasjere seg på mitt nivå.
Men jeg liker igrunnen veldig godt denne tilværelsen. Et trygt og forutsigbart liv. Der jeg vet at bilen starter, at plantene iløpet av sommeren bærer frukt, jeg vil bekjempe bladlusene, jeg har verdens herligste gutter som evner å engasjere seg i hva jeg enn måtte gå inn for å lære dem (alt fra å lage seljefløyter og fly drager, til prosessen fra frø til plante). Og et liv hvor jeg vet hva og hvem jeg kommer hjem til hver dag. En å dele latter og tårer med, en som stiller opp for meg og ungene og verdsetter oss uendelig høyt. Et slikt liv er uendelig mye mer verdt enn all verdens tragikomedie og morsomme blogginnlegg. Et slikt liv er alt jeg har ønsket meg. Og uten verdens beste unger og verdens beste Oddgeir og verdens beste Kristine og verdens beste familie hadde det ikke vært mulig.
Nå skal jeg legge meg. Klokken er altfor mye og jeg MÅ sovne.
Lykkelig!
Wooops...
Det er faktisk gått både vinter og vår siden forrige blogginnlegg. Det er nettopp dette som gjør at jeg aldri kommer til å utgi noen bok; den ville aldri blitt ferdig.
I skrivende stund er jeg på bedringens vei etter noen dager hjemme med så intens hoste at jeg faktisk har utviklet det som kalles magemuskler. Jeg ser dem riktignok ikke, ettersom jeg har trøstespist både is og sjokolade i usunne mengder, men jeg er ganske sikker på at de er der likevel. Hadde et forbigående blaff av ørebetennelse også, og sitter igjen med en høyfrekvent, konstant pipelyd i venstre øre. Etter fire dagers piping veksler jeg mellom å klare å ignorere den fordi den er konstant, og å irritere meg grønn mens jeg forsøker ule i samme frekvens i håp om at den skal la seg overdøve eller innse at den er plagsom og gå bort.
Og så trenger jeg et mirakelmiddel mot bladlus. Jeg hadde kjøkkenhage på terrassen min i fjor sommer, i 2. Etg i blokken min. Da endte jeg med å få målåmer og noen parasittiske larver på plantene, som smittet over fra noen jordbær jeg kjøpte på Plantasjen.
I år er hageprosjektet på bakkeplan etter at jeg i månedsskiftet januar/februar flyttet sammen med Oddgeir og leide ut leiligheten min. Hageprosjektet er betydelig større og mer vellykket i år, men jeg har plukket opp noen håndfuller snegler som har fått seg en solid flytur uten returbillett i retning VEKK fra plantene mine (helt tilfeldig er det samme retning som bilveien). Og i dag, da jeg foretok ompotting nummer firehundreogåttitre (føltes slik...), oppdaget jeg bladlus på den ene paprikaplanten og jordbærene. Jeg har igrunnen allerede googlet meg frem til et bladlus-be-gone-forever-middel, og har sprayflaske parat, men flere tips mottas gjerne.
Dessuten trenger jeg et dragetips. Egentlig mange.
Men nå kikket jeg plutselig på klokken... Det er langt over leggetid. Må gi hostesaften et nattakyss og finne puten. Back to work i morgen, satser på jeg ikke høres helt ut som Donald mer og ikke hoster opp lungene mine. Ikke helt fit for fight, men det får duge.
Later!
I skrivende stund er jeg på bedringens vei etter noen dager hjemme med så intens hoste at jeg faktisk har utviklet det som kalles magemuskler. Jeg ser dem riktignok ikke, ettersom jeg har trøstespist både is og sjokolade i usunne mengder, men jeg er ganske sikker på at de er der likevel. Hadde et forbigående blaff av ørebetennelse også, og sitter igjen med en høyfrekvent, konstant pipelyd i venstre øre. Etter fire dagers piping veksler jeg mellom å klare å ignorere den fordi den er konstant, og å irritere meg grønn mens jeg forsøker ule i samme frekvens i håp om at den skal la seg overdøve eller innse at den er plagsom og gå bort.
Og så trenger jeg et mirakelmiddel mot bladlus. Jeg hadde kjøkkenhage på terrassen min i fjor sommer, i 2. Etg i blokken min. Da endte jeg med å få målåmer og noen parasittiske larver på plantene, som smittet over fra noen jordbær jeg kjøpte på Plantasjen.
I år er hageprosjektet på bakkeplan etter at jeg i månedsskiftet januar/februar flyttet sammen med Oddgeir og leide ut leiligheten min. Hageprosjektet er betydelig større og mer vellykket i år, men jeg har plukket opp noen håndfuller snegler som har fått seg en solid flytur uten returbillett i retning VEKK fra plantene mine (helt tilfeldig er det samme retning som bilveien). Og i dag, da jeg foretok ompotting nummer firehundreogåttitre (føltes slik...), oppdaget jeg bladlus på den ene paprikaplanten og jordbærene. Jeg har igrunnen allerede googlet meg frem til et bladlus-be-gone-forever-middel, og har sprayflaske parat, men flere tips mottas gjerne.
Dessuten trenger jeg et dragetips. Egentlig mange.
Men nå kikket jeg plutselig på klokken... Det er langt over leggetid. Må gi hostesaften et nattakyss og finne puten. Back to work i morgen, satser på jeg ikke høres helt ut som Donald mer og ikke hoster opp lungene mine. Ikke helt fit for fight, men det får duge.
Later!
mandag 13. januar 2014
Du vet det er vinter når...
...du ser meg krabbe inn i bilen via bagasjerommet kl 06:30 om morgenen.
Og forøvrig ellers på døgnet også. Bilen blir ikke noe mer medgjørlig av å få tre solstråler på seg iløpet av dagen, så i skrivende stund har jeg tatt meg bryet ved å kjøre den inn i garasjeanlegget på jobb, i håp om at noen plussgrader vil gjøre susen. Kanskje det er mulig å låse opp døren på normalt vis i ettermiddag? Hva gjør jeg den dagen låsen på bagasjeluken også fryser fast? Da er jeg offisielt stuck. La oss håpe det aldri skjer. NOTE TO SELF: Neste bil skal ha sentrallås.
Og forøvrig ellers på døgnet også. Bilen blir ikke noe mer medgjørlig av å få tre solstråler på seg iløpet av dagen, så i skrivende stund har jeg tatt meg bryet ved å kjøre den inn i garasjeanlegget på jobb, i håp om at noen plussgrader vil gjøre susen. Kanskje det er mulig å låse opp døren på normalt vis i ettermiddag? Hva gjør jeg den dagen låsen på bagasjeluken også fryser fast? Da er jeg offisielt stuck. La oss håpe det aldri skjer. NOTE TO SELF: Neste bil skal ha sentrallås.
fredag 3. januar 2014
Goodbye 2013
Året er omme, i morgen er første arbeidsdag i det nye året. Og med "i morgen" mener jeg egentlig i dag. Klokken har bikket midnatt, men jeg er veldig våken. Kan neppe si det samme når morgenen kommer kl 05:45 ;)
2013 ble jo et bra år, alt i alt. Hva kalles det? Begivenhetsrikt? Jeg begynte å date igjen, fikk kjæreste, endte opp med en misunnelsesverdig fancy samling av ølglass takket være en kjedereaksjon av små tilfeldigheter, har spilt enormt mange nye brettspill som får Risk til å fremstå som det reneste Ludo i forhold...
Jeg har gjenopptatt kontakten med gamle venner (dog ikke vært så flink med vedlikeholdet etter jeg fikk kjæreste), blitt styremedlem i Mensa, hatt mye kvalitetstid med ungene og laget nabbiperlebilde av eldstemann og tegnet minsten med kullstift. Var med pappa på roadtrip i Hardanger for å hente valpen han hadde kjøpt.Tilbragte 17. Mai i London (vil tilbake!) og hadde ferie på Mallorca med gutta. Tilbake til Bergen akkurat i tide til Kathrines bryllup, med seremoni i musikkpaviljongen. Senere på kvelden lærte jeg å lage ballongdyr... Jeg har arrangert landstreff både for venninner og for Mensa Norge (sammen med 5 andre) i høst. Vært med som første jente på årlig hyttetur i Nordhordaland. Feiret for første gang julaften i eget regi. Og så må vi ikke glemme at jeg, i en alder av 31, ble spurt om "leg" på en dagligvareforretning da jeg skulle kjøpe tre flasker øl. 1-0 til meg! Ja, jeg har blitt så gammel at nå er det ikke flaut mer. Iallfall ikke for meg, verre med kassadamen/-mannen.
Har nok utelatt en hel masse, men det viktigste er at 2013 egentlig levde opp til kravene jeg satte. Jeg ville at det skulle bli det beste året hittil, og på mange måter har det blitt det. Det er selvsagt fremdeles mange ting jeg vil gjøre annerledes, men det havner på listen for 2014.
Og dessuten fikk jeg jo en super julegave: På lille julaften, ikke så lenge før midnatt, tikket det inn en mail med tilbud om fast jobb. Så fra februar av starter jeg som IT-driftskonsulent. Det innebærer at jeg bytter arbeidsgiver, så det er med skrekkblandet fryd. Jeg virkelig liker meg der jeg er nå, men det er et vikariat og fra februar av ville arbeidsprosenten min blitt redusert til den opprinnelige 75 % stillingen jeg hadde for 2 år siden. Det blir tungt å forlate gode kollegaer, men jeg får et bra karrieremessig skritt videre og har troen på arbeidsmiljøet på det nye stedet.
2013 var bra, 2014 blir enda bedre!
2013 ble jo et bra år, alt i alt. Hva kalles det? Begivenhetsrikt? Jeg begynte å date igjen, fikk kjæreste, endte opp med en misunnelsesverdig fancy samling av ølglass takket være en kjedereaksjon av små tilfeldigheter, har spilt enormt mange nye brettspill som får Risk til å fremstå som det reneste Ludo i forhold...
Jeg har gjenopptatt kontakten med gamle venner (dog ikke vært så flink med vedlikeholdet etter jeg fikk kjæreste), blitt styremedlem i Mensa, hatt mye kvalitetstid med ungene og laget nabbiperlebilde av eldstemann og tegnet minsten med kullstift. Var med pappa på roadtrip i Hardanger for å hente valpen han hadde kjøpt.Tilbragte 17. Mai i London (vil tilbake!) og hadde ferie på Mallorca med gutta. Tilbake til Bergen akkurat i tide til Kathrines bryllup, med seremoni i musikkpaviljongen. Senere på kvelden lærte jeg å lage ballongdyr... Jeg har arrangert landstreff både for venninner og for Mensa Norge (sammen med 5 andre) i høst. Vært med som første jente på årlig hyttetur i Nordhordaland. Feiret for første gang julaften i eget regi. Og så må vi ikke glemme at jeg, i en alder av 31, ble spurt om "leg" på en dagligvareforretning da jeg skulle kjøpe tre flasker øl. 1-0 til meg! Ja, jeg har blitt så gammel at nå er det ikke flaut mer. Iallfall ikke for meg, verre med kassadamen/-mannen.
Har nok utelatt en hel masse, men det viktigste er at 2013 egentlig levde opp til kravene jeg satte. Jeg ville at det skulle bli det beste året hittil, og på mange måter har det blitt det. Det er selvsagt fremdeles mange ting jeg vil gjøre annerledes, men det havner på listen for 2014.
Og dessuten fikk jeg jo en super julegave: På lille julaften, ikke så lenge før midnatt, tikket det inn en mail med tilbud om fast jobb. Så fra februar av starter jeg som IT-driftskonsulent. Det innebærer at jeg bytter arbeidsgiver, så det er med skrekkblandet fryd. Jeg virkelig liker meg der jeg er nå, men det er et vikariat og fra februar av ville arbeidsprosenten min blitt redusert til den opprinnelige 75 % stillingen jeg hadde for 2 år siden. Det blir tungt å forlate gode kollegaer, men jeg får et bra karrieremessig skritt videre og har troen på arbeidsmiljøet på det nye stedet.
2013 var bra, 2014 blir enda bedre!
tirsdag 17. desember 2013
Musikk til folket!
 |
Denne gangen er det Spinnup som skal "buzzes". Spinnup er en onlinetjeneste fra Universal Music, og jeg kan gi bort en gratis singelutgivelse til et ubegrenset antall venner. Man kan bli oppdaget av talentspeidere og kan også få hjelp med tilbakemeldinger, markedsføring og promotering.
Musikken din blir distribuert hos de største musikktjenestene i ett år, du kan spre musikken på Spotify, iTunes, Wimp og flere, du beholder selv alle rettigheter og får 100% royalties.
Har du lyst å prøve selv? Kontakt meg på facebook eller skriv epost-adressen din i kommentarfeltet, så sender jeg deg link med kampanjekode. Du har ingenting å tape, så gjør som meg og ta sjansen :)
fredag 26. juli 2013
Lister = Kaos satt i system.
Jeg liker lister. Det gjør alt oversiktlig og greit. Tilfører et hint struktur.
Jeg har handlelisteapp på mobilen, en egen presseblokk (de er perfekte for listelaging!) med prosjekter jeg kan ta fatt på om jeg bobler over av tiltakslyst en dag, lister over hvem som dukker opp på diverse arrangement, så jeg vet hvor mye som må handles inn i forkant. Ryddelister med ting man fort glemmer, som å tørke støv av listene (dørlister og gulvlister altså, de andre listene rekker ikke støve ned) eller vaske bak do.
Og selvsagt trenger jeg en ferieliste. Jeg føler meg ganske sikker på at jeg har glemt noe, jeg har en gnagende følelse av at det er en liten filleting som burde vært med på listen. Derfor tar jeg gjerne imot forslag i kommentarfeltet :)
Reisehuskelisten
Elektronikk lades
Kjæledyr mates/får tilsyn
Husk å ta kopi av pass, reisedokumenter og forsikringspapir.
Flyturen og håndbagasjen:
Tyggis til takeoff og landing
Nistepakke til ulvene
Pass (lett tilgjengelig)
Reisedokumenter
Forsikringspapir
En tier til bagasjetrallen
Husk å legge verdisaker i håndbagasje! Kamera, PC etc.
Bøker, iPad, Mobil, mp3-spiller, astmamedisin og paracet
Bleier og våtservietter
Hodetelefoner
Et lite pledd
Solbriller
Solkrem, after sun, aloe vera
Bleier, badebleier og våtservietter
GEM-pulver i tilfelle dehydrering
Adresseliste til postkortsending
Reisevennlige spill
Drikkeflasker til alle
Termometer
Idoform
Antibac
Leker
Pinsett og negleklipper
Plaster/gnagsårplaster
Ladere til elektronikk
Rettetang og hårprodukter
Dusjsåpe, shampoo, balsam
Dykkermaske/snorkel
UV-beskyttende strandtelt
Stor skulderveske til strandturer
Strandhåndkle
Jakker
Solhatter
2 sett badetøy til hver
Pannebånd/tynn lue til minsten
Joggesko, sandaler og badesko
Undertøy x antall dager + 3
Sokker
Shorts/skjørt
T-skjorter/kortermede skjorter/topper
Gensere
Bukser
Badeklær med UV-filter
Kjole
Jeg har handlelisteapp på mobilen, en egen presseblokk (de er perfekte for listelaging!) med prosjekter jeg kan ta fatt på om jeg bobler over av tiltakslyst en dag, lister over hvem som dukker opp på diverse arrangement, så jeg vet hvor mye som må handles inn i forkant. Ryddelister med ting man fort glemmer, som å tørke støv av listene (dørlister og gulvlister altså, de andre listene rekker ikke støve ned) eller vaske bak do.
Og selvsagt trenger jeg en ferieliste. Jeg føler meg ganske sikker på at jeg har glemt noe, jeg har en gnagende følelse av at det er en liten filleting som burde vært med på listen. Derfor tar jeg gjerne imot forslag i kommentarfeltet :)
Reisehuskelisten
Forberedelser:
Søppel kastes
Planter vannesElektronikk lades
Kjæledyr mates/får tilsyn
Husk å ta kopi av pass, reisedokumenter og forsikringspapir.
Flyturen og håndbagasjen:
Tyggis til takeoff og landing
Nistepakke til ulvene
Pass (lett tilgjengelig)
Reisedokumenter
Forsikringspapir
En tier til bagasjetrallen
Husk å legge verdisaker i håndbagasje! Kamera, PC etc.
Bøker, iPad, Mobil, mp3-spiller, astmamedisin og paracet
Bleier og våtservietter
Hodetelefoner
Et lite pledd
Solbriller
Innsjekket bagasje:
Husk: Verdisaker på eget ansvar. Plasseres i
håndbagasje.
Tannpirkere (er visst sjelden vare på en del
restauranter)Solkrem, after sun, aloe vera
Bleier, badebleier og våtservietter
GEM-pulver i tilfelle dehydrering
Adresseliste til postkortsending
Reisevennlige spill
Drikkeflasker til alle
Termometer
Idoform
Antibac
Leker
Pinsett og negleklipper
Plaster/gnagsårplaster
Ladere til elektronikk
Rettetang og hårprodukter
Dusjsåpe, shampoo, balsam
Dykkermaske/snorkel
UV-beskyttende strandtelt
Stor skulderveske til strandturer
Strandhåndkle
Klær:
Jakker
Solhatter
2 sett badetøy til hver
Pannebånd/tynn lue til minsten
Joggesko, sandaler og badesko
Undertøy x antall dager + 3
Sokker
Shorts/skjørt
T-skjorter/kortermede skjorter/topper
Gensere
Bukser
Badeklær med UV-filter
Kjole
Abonner på:
Innlegg (Atom)