Nok en ting krysset av på "To do"-listen min :P

Klarte å smelle bilen i dag, og er evig takknemlig for tre ting:

- Når det først skulle skje, så skjedde det i gangfart (noen uoppmerksomme sekunder)
- Jeg har gammel bil.
- Det eneste som ble ødelagt på den andre bilen var en plaststripe på støtfangeren.

Det som ikke var fullt så kult:

- Det var en skolebil, så jeg skremte trolig livskiten ut av en vordende sjåfør.
- Tipper hele støtfangeren må byttes, og ser for meg at jeg må ta kveldsvakter på den lokale bensinstasjonen for å dekke det inn.
- Oooog bilen min tålte ikke like mye som den andre, så pr nå har jeg faktisk lekt litt Mac Gyver og teipet fast sidelykten min på venstre side. Frontlykten er dyttet noen centimetre innover i skroget, og jeg har konkludert med at jeg ikke trenger å dytte den ut igjen. Nå sitter den i det minste fast ;)

Med min forrige bil klarte jeg å rygge borti et gjerde to dager etter jeg fikk lappen, men det var en rusten spikerhaug på hjul, og gjorde ikke så mye. Det var verst for stoltheten :P
Utover det har jeg ikke fått en liten skramme engang. Før i dag. Noen uoppmerksomme sekunder. Skulle ut på motorveien, var en bil foran meg. Den stod stille, men begynte å trille fremover, og jeg kikket til venstre for å se om kysten var klar. Det var en lang luke, så uten å tenke meg om, trillet jeg meg fremover for å være klar dersom det var plass til meg også.

...vel... Jeg stoppet. Med fronten inni den andre bilen. Jeg hadde gangfart, type 5-6 km/t, og helt ærlig? Selv om det blir sure penger og jeg regner med å måtte punge ut ti lapper, så er jeg samtidig så vanvittig glad det var et sånt type uhell. Den klassiske rush-fellen. Bilen min fikk seg en trøkk, den andre hadde ikke en ørliten ripe i lakken engang. Men når jeg ser på bilen min, kan jeg også levende se for meg hvordan det ville vært i 50 km/t. Eller 80...
Grøss...

Det kom noe positivt utav det da: Jeg har aldri før vært så oppmerksom i trafikken som nå, etter det skjedde ;)