Slæck

I dag har jeg og minsten hjemmedag. Han er ikke helt frisk, så vi koser oss innendørs med puslespill og nabbiperler, hører på musikk og ser tegnefilmer. Det nærmer seg 3-års dag, og i år blir det barneselskap :) Nå er han så stor at han har skikkelig glede av det og skjønner hva som foregår, så da samler jeg venner med barn og lager selskap.

Jeg tenker å lage en Angry Birds kake med rød marshmallowfondant på, noe jeg ikke har laget siden 1-års dagen. Og vurderer å begi meg ut på å lage cake pops av muffinsmasse og jordbærglasur, ettersom jeg har en hel del pinner liggende etter sist jeg forsøkte (det var tålmodighetsprøve, men jeg må jo lykkes før eller siden), og en ostekake burde være bænkers :D

Kristine har meldt seg som frivillig hjelper, så jeg gleder meg til den store dagen :)

Nok en ting krysset av på "To do"-listen min :P

Klarte å smelle bilen i dag, og er evig takknemlig for tre ting:

- Når det først skulle skje, så skjedde det i gangfart (noen uoppmerksomme sekunder)
- Jeg har gammel bil.
- Det eneste som ble ødelagt på den andre bilen var en plaststripe på støtfangeren.

Det som ikke var fullt så kult:

- Det var en skolebil, så jeg skremte trolig livskiten ut av en vordende sjåfør.
- Tipper hele støtfangeren må byttes, og ser for meg at jeg må ta kveldsvakter på den lokale bensinstasjonen for å dekke det inn.
- Oooog bilen min tålte ikke like mye som den andre, så pr nå har jeg faktisk lekt litt Mac Gyver og teipet fast sidelykten min på venstre side. Frontlykten er dyttet noen centimetre innover i skroget, og jeg har konkludert med at jeg ikke trenger å dytte den ut igjen. Nå sitter den i det minste fast ;)

Med min forrige bil klarte jeg å rygge borti et gjerde to dager etter jeg fikk lappen, men det var en rusten spikerhaug på hjul, og gjorde ikke så mye. Det var verst for stoltheten :P
Utover det har jeg ikke fått en liten skramme engang. Før i dag. Noen uoppmerksomme sekunder. Skulle ut på motorveien, var en bil foran meg. Den stod stille, men begynte å trille fremover, og jeg kikket til venstre for å se om kysten var klar. Det var en lang luke, så uten å tenke meg om, trillet jeg meg fremover for å være klar dersom det var plass til meg også.

...vel... Jeg stoppet. Med fronten inni den andre bilen. Jeg hadde gangfart, type 5-6 km/t, og helt ærlig? Selv om det blir sure penger og jeg regner med å måtte punge ut ti lapper, så er jeg samtidig så vanvittig glad det var et sånt type uhell. Den klassiske rush-fellen. Bilen min fikk seg en trøkk, den andre hadde ikke en ørliten ripe i lakken engang. Men når jeg ser på bilen min, kan jeg også levende se for meg hvordan det ville vært i 50 km/t. Eller 80...
Grøss...

Det kom noe positivt utav det da: Jeg har aldri før vært så oppmerksom i trafikken som nå, etter det skjedde ;)

New year, new beginning.

Minsten er i drømmeland, jeg hører på Kent og daffer på sofaen. Kjenner med delte følelser på den akutte ensomheten. Alt i alt er jeg ganske komfortabel med det. "Jag är inte redd för mörkret" synger Kent-fyren. Jeg liker Kent. De litt monotone sangene, mye følelser og metaforer. Av en eller annen merkelig grunn blir jeg egentlig ganske glad og føler meg bra av å høre på de.

Og dessuten er det utrolig befriende å kunne høre på MIN musikk. Jeg har hatt en del band og artister som har betydd mye opp gjennom barndommen og ungdommen, Kent er blant de. Det er noe nostalgisk over det hele. Og det ligger ufattelig mange gode minner knyttet til låtene.

Det eneste frustrerende med å være eneste våkne menneske i leiligheten, er at jeg ikke aner hva jeg skal ta meg til med. Planen var å rydde rommet, men minsten har kapret sengen min. Og jeg ser fint lite og ingenting TV. Ser serier på PCen, og det er vel allerede satt på agendaen for kvelden :P

Men noen ganger skulle jeg ønske Kristine bodde Next door. Kristine er verdens fineste, nydeligste og beste bestevenninne som finnes <3 Det finnes absolutt ingen som kan måle seg med henne. Hun stiller alltid opp for meg, ubetinget, ikke et eneste vondt ord eller en skjev kommentar. Hun er forståelsesfull, empatisk, hun får frem smilet og latteren hos meg, hun er utspekulert på en herlig måte, og jeg kan stole 110% på henne. Alle skulle hatt en Kristine i livet sitt :)

Jeg har heldigvis mange andre venner også, og jeg er kjempeglad for hver og en av dem. You make my life Complete, guys! Jeg virkelig liker livet mitt nå. Og jeg setter enormt pris på å ha plass til venner i livet mitt. Det er viktig med kvalitetstid, man har bare ett liv og må gjøre det beste ut av det. Man kan ikke sitte og vente på at livet skal begynne eller at det skal skje noe spennende. DU har regien i ditt eget liv. DU har hovedrollen. La det bli en minnerik reise. Tilbring tiden med mennesker som løfter deg opp og får deg til å ha det bra. Smil, le, lev!

Jeg var fast bestemt på èn ting da jeg i sommer ruslet rundt på jakt etter noe å fylle leiligheten min med: Jeg skulle ha en stor sofa, med sving eller bue. Det har jeg fått, og resultatet ble awesome! Hjemmet mitt er et sted jeg kan samle familie og venner. Et sted jeg kan slå rot, føle meg hjemme og slappe av. Jeg liker det :)
Nå gjenstår bare å få ferdig veggklokkemaleriet mitt i 3 deler som skal henge over sofaen, så nærmer det seg noe.