Ønskeliste

Japp, jeg kom på et par flere ting jeg ønsker meg:

Gasspatron til brusmaskinen (koster ca 250 kr)
Smakstilsetninger til brusmaskinen (60 kr)
Sirup til kaffemaskinen
Ostehøvel
Nye visper til Philips håndmixeren min, de gamle har tatt kveld/parkert tøflene.
Hjemmestrikkede ullsokker
Kaffeputer til kaffemaskinen (senseo)
Lerret å male på
Malepensler
Kinobilletter/kinogavekort

Frem ---->

Vel, på tide å legge en strategi for min umiddelbare fremtid. Rettere sagt resten av året, mens jeg først er igang.

Jeg bør definitivt lage en ønskeliste til jul, og finnes det noe bedre sted å plassere den, enn her, til almenn forlystelse? Ikke det, det blir nok neppe interessant lesning, og vil ikke være relevant annet enn for mine helt nærmeste, men til gjengjeld er det vel omtrent bare min kjære mor som leser bloggen også ;) (Hei mamma!)

Uansett, i helgen har jeg store planer om å spise pinnekjøtt.
JA, jeg spiser pinnekjøtt før jul! Jeg personlig mener det er en dødssynd å begrense noe så godt til ÈN stakkarslig gang i året. Hey, vi lever bare en gang, skal man ha et snitt på 70-80 inntak av favorittretten sin iløpet av livet? Hvor trist er ikke dét?




Jeg har også kommet godt igang med en ny låt, men den er foreløbig uten melodi. Har en annensom jeg har melodi på (om jeg husker den), men hvor jeg ikke har skrevet ned et eneste ord tekst på papiret ennå (så igjen spørs det hvor mye jeg husker)

Jeg har ambisjoner om å være 100% ferdig med julegavene innen en måned, som da burde kunne defineres som "i god tid før jul" (iallfall om man tar i betraktning at jeg for bare 5 år siden BEGYNTE julehandelen 2 uker før jul og gjerne ikke var ferdig før 2 uker ETTER...) (De siste årene har jeg vært ferdig stort sett innen desember starter)



Innen befolkningen står og teller ned sekunder til vi entrer det nye året, skal jeg være ferdig innflyttet med tellekant i klesskapet og uten en eneste pappeske i leiligheten (med unntak av hobby-eskene som skal få stå på toppen av klesskapet mitt). Da skal jeg være ferdig innflyttet. Jeg husker da jeg og M flyttet inn i leiligheten hans, og jeg møtte et middelaldrende par i heisen som kunne fortelle at de fremdeles hadde et flyttelass med pappesker igjen, 3 år etter innflytting....

Jeg skal også lære meg å løse Rubik's Kube. I'm gonna fuckin' GOOGLE it!!!


Ønskeliste til meg:

Univers uten grenser av Stephen Hawking
Whiskeyglass
Munchkin tilleggspakker
Carcassonne tilleggspakker
Rubik's Cube (trenger sikkert nye ettersom jeg kommer til å ødelegge de fortløpende i frustrasjon)


Ønskeliste til kidsa:

Radiostyrt tanks som kan skyte kuler
Dukkevogn (og sikkert dukke)
Barnebøker (10 og straks 3 år)
Alt av Angry Birds til de begge (selv om jeg tror minsten er mest hekta)
Aktivitetsbøker til minsten
Billetter til Kino, Vannkanten, Akvariet og VilVite
Jake og Sjørøvernes Piratskute


Dett var dett for nå, kommer med oppdaterte lister når jeg husker på alt det jeg vet at jeg har glemt.

Note to self:

I morgen må jeg huske å ta med nøkkelen til garderobeskapet, for det er på tide å komme igang med trening igjen. M-O-T-I-V-E-R-T-!!! :D

Og dessuten, bare for å skryte: Jeg er godt igang med julegavene, OG jeg begynte i september ;)
OOOOOG jeg skal spise pinnekjøtt denne uken, med ekstra mye kålrabistappe :D *droool*

Det nærmer seg 4 måneder siden vendepunktet i livet mitt, og jeg kan fornøyd konstantere at jeg fremdeles er "rusa på livet". Jeg må ærlig innrømme at jeg var spent på den nye hverdagen i starten. Jeg gikk fra å ha gitt opp håpet om å leve til jeg ble 30, til å få fremtiden min servert på et sølvfat. Jeg overlevde det jeg aldri trodde jeg skulle komme levende ut av, og den følelsen jeg satt med etterpå er ubeskrivelig.
Det var uvirkelig, skremmende på en god måte, jeg ble overveldet av alle mulighetene som plutselig lå foran meg, hadde masse energi og hodet fullt av positive tanker.
Men med en slik brå omveltning var jeg også ganske sikker på at det kom til å få en brå slutt. I starten følte jeg meg skjør og sårbar, og samtidig så full av livsglede og kraft. Og gradvis har jeg merket at grunnen har blitt stabil under føttene mine. Jeg har funnet roen, jeg har slått rot, jeg har skapt et liv jeg virkelig kan kalle mitt eget. Og jeg skal legge en innsats i å kunne være stolt av livet mitt. Utrette store ting, om ikke i verdensmålestokk, så iallfall ting jeg kan se tilbake på selv. Gode minner med ungene, med familien, med venner og kollegaer. Jeg skal ikke dvele ved fortiden, det er det jeg har foran meg som betyr noe. Og det er JEG som velger hvordan jeg vil bruke tiden min, og hvem jeg vil bruke den sammen med.
Jeg merker iallfall èn ting svært godt: Jeg har det fantastisk bra, jeg er i godt humør og fri for bekymringer. Og det gir meg energi. Jeg lar meg ikke irritere av andre mennesker eller av små bagateller. Jeg har tålmodighet og ro, og det avler mer av det gode. Det er en god sirkel.

Jeg fryktet som nevnt at det skulle gå over, har forsøkt å ta meg tid til pusterom innimellom. Kjenne etter, ikke slite meg ut. Rom ble ikke bygget på en dag, og jeg kan ikke forvente å hoppe rett inn i livet mitt med det beste fra det som engang var, og det beste fra det som skal være fremover. Og helt ærlig har jeg vært forberedt på å gå på en smell. At det skulle bli for brå overgang, at jeg skulle slite meg ut, at jeg ikke hadde nok energi til å få gjort så mye på så liten tid.
Men nå, etter snart 4 måneder, har jeg fremdeles humøret, energien og roen i behold. Jeg kan senke skuldrene, jeg kan legge planer for fremtiden og jeg kan nyte nuet. Akkurat nå sitter jeg på jobb på overtid og reinstallerer PCer, og kan vel på sett og vis dra den slutningen at det er akkurat dèt jeg har gjort med livet mitt også: Reinstallert. Begynt på nytt. Og denne gangen skal jeg passe mer på hva jeg installerer :)