Et skritt nærmere

Jeg har skrevet dikt og sangtekster siden tidlig barneskole. Noveller også, og jeg har begynt på en håndfull romaner, men man er som kjent sin egen verste kritiker. Dessuten har jeg for lengst konkludert med at jeg trenger mer livserfaring for å skrive noe som er bra nok.
Men dikt og sanger skriver jeg. Dikt er jeg nok best på, ettersom jeg lager sangtekster og melodi ganske parallellt. Og da må ting klaffe. Dessuten skriver jeg ikke noter. Jeg memorerer. Da må ting tas i rimelig tempo.

Jeg begynner i det små, noen få strofer. Det kan ligge på is både måneder og år før jeg finner en fortsettelse jeg er noenlunde fornøyd med. Så løsner det plutselig.

Jeg begynte på en sang for ca 6 år siden, dedikert til Stian i et av mine første innlegg. Har kommet litt videre, men vurderer fremdeles sterkt å bytte ut noen linjer. Det løsnet litt for 3 uker siden, da jeg var på vei til Os i leiebil fra Hertz for å hente sofaen min. Var glad søs holdt seg hjemme, for jeg garanterer ikke for sangstemmen min akkurat...



I miss your smile
You've been gone for a while
Now

Can't cry for you
There's nothing left to do
Although

I remember the last time with you
I haven't closed my eyes
I haven't closed my eyes

I'm hanging around
While I'm thinking of you
So I'm hanging around
There's nothing else to do
I'm hanging around
I remember this place
The bed was all white
And so was your face

I remember the last time we knew
I close my eyes for you
I close my eyes for you




Det er ikke stort, men det er alt jeg har hittil. Og kanskje er det alt som trengs. Meeen, minsten holder på å poke ut øyet mitt, så gir meg her.