Jeg liker jobben min :D
Nå har jeg løst noen saker. Dvs, problemet er ikke løst. Det er bare dyttet over på noen andre ;) Moahahaha!

Auuu!

Jeg har gangsperr i magen, men det er jo et bra tegn. Jeg visste ikke at jeg hadde muskler der engang :D
Jeg fant treningsrommet i går, her på jobben. Så nå er jeg selvutnevnt spreking :P Nytt og bedre liv, here I come! (Var det noen som sa midtlivskrise, eller?)

Et skritt nærmere

Jeg har skrevet dikt og sangtekster siden tidlig barneskole. Noveller også, og jeg har begynt på en håndfull romaner, men man er som kjent sin egen verste kritiker. Dessuten har jeg for lengst konkludert med at jeg trenger mer livserfaring for å skrive noe som er bra nok.
Men dikt og sanger skriver jeg. Dikt er jeg nok best på, ettersom jeg lager sangtekster og melodi ganske parallellt. Og da må ting klaffe. Dessuten skriver jeg ikke noter. Jeg memorerer. Da må ting tas i rimelig tempo.

Jeg begynner i det små, noen få strofer. Det kan ligge på is både måneder og år før jeg finner en fortsettelse jeg er noenlunde fornøyd med. Så løsner det plutselig.

Jeg begynte på en sang for ca 6 år siden, dedikert til Stian i et av mine første innlegg. Har kommet litt videre, men vurderer fremdeles sterkt å bytte ut noen linjer. Det løsnet litt for 3 uker siden, da jeg var på vei til Os i leiebil fra Hertz for å hente sofaen min. Var glad søs holdt seg hjemme, for jeg garanterer ikke for sangstemmen min akkurat...



I miss your smile
You've been gone for a while
Now

Can't cry for you
There's nothing left to do
Although

I remember the last time with you
I haven't closed my eyes
I haven't closed my eyes

I'm hanging around
While I'm thinking of you
So I'm hanging around
There's nothing else to do
I'm hanging around
I remember this place
The bed was all white
And so was your face

I remember the last time we knew
I close my eyes for you
I close my eyes for you




Det er ikke stort, men det er alt jeg har hittil. Og kanskje er det alt som trengs. Meeen, minsten holder på å poke ut øyet mitt, så gir meg her.

New beginnings

Lenge siden jeg skrev sist, og mye har endret seg. Jeg har flyttet fra samboeren og kjøpt leilighet et steinkast unna. Jeg har rundet 30 år, og tross det faktum at jeg er blitt singel og mangler mann, stasjonsvogn og 0,4 barn, har jeg aldri før følt meg så etablert.

Det er takket være verdens nydeligste unger, verdens beste og mest støttende familie (love you guys), jobben min som har stilt opp og vært fantastiske gjennom den tøffeste perioden i mitt liv, samt leiligheten jeg befinner meg i, som ble innviet med gode venner i går kveld.

Jeg har allerede gode naboer, gamle venner som er hentet frem igjen, en plan for fremtiden og noen teskjeer frihet. Med frihet følger ansvar, og jeg gleder meg til begge deler.

Bruddet er en historie for seg, og den eksisterer i to utgaver. Kommer ikke til å gå mer inn på det. Et brudd er alltid kjipt, og ikke noe man skal lage sosialpornografi av :-P

Men anyway, jeg har det veldig bra. I morgen skal jeg sykle til jobb, så må sette vekkerklokken på 05.30 for å være klar til dyst kl 07.00. Er ufattelig zombie om morgenen og bruker alvorlig lang tid på å gjøre ingenting før jeg kommer meg ut døren. Har heldigvis ikke flyttet langt, tar ca 2 min ekstra å sykle til jobb. Kanskje greit å finne frem alt jeg trenger i dag, så kaaaanskje jeg klarer å komme meg ut døren uten å stå altfor lenge og glo i veggen mens jeg venter på at hodet skal begynne å tenke :-D

Nighty night!