Har akkurat tilbragt noen dager i Hardanger, vært innom Mikkelparken og lekt med frisbee.
Så dro vi en tur til nabobygda, jeg, mamma og eldstemann. Han klarte å snike seg med i siste liten, tross at jeg der og da trengte litt pusterom og stillhet rundt meg. Munnen hans gikk i ett fra vi satte oss i bilen og den berømte lunten min ble gradvis svidd bort. Mamma satt i baksetet, guttungen foran (han benytter seg av det faktum at han omsider har blitt lang nok til å få lov). Så kom jeg på et genialt knep! Trodde jeg.
"Vi leker stilleleken! Førstemann som sier noe før vi kommer frem, må kjøpe is til de to andre!"
Guttungen ble umiddelbart knyst stille. Jeg trakk et gledens sukk men rakk knapt blunke før det kom forsiktig fra baksetet "Jammen, om ingen snakker, da får vi jo ikke is da?"
Vips var det på'an igjen, med eldsten som jublet fordi mormor skulle kjøpe is.
Men, jeg fant det beste trikset i boka:
"Vi leker stilleleken igjen! Førstemann som sier noe før vi kommer frem, blir kastet vannballonger på av de to andre!"
Oppskriften på suksess. Det var ikke en lyd fra de to andre (bortsett fra småfnis fra A da mamma kilte han i håp om å få kaste vannballonger på han). Det var 2 fantastiske minutter frem til vi kjørte inn foran butikken og parkerte. Mamma benyttet riktignok sjansen til å hevde at vi var fremme allerede idet vi svingte av mot butikken, og for en gangs skyld følte jeg meg nesten voksen og festbrems, men det var gøy. Me like.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar